Den lille gutten og julens magi! 

Det var en gang en liten landsby som lå dypt inne i en snødekt dal. Denne landsbyen, kjent som Snøkrysstallbyen, var kjent for sin julestemning. Hver desember måned ble husene pyntet med lys og julepynt, og gatene fyltes med lukten av pepperkaker og lyd en av julesanger. Men i år var det annerledes. Mørke skyer hang over lands-byen, og julestemningen hadde forsvunnet. PS: Klikk på bilde for å lese mer!

Det er ikke alltid lett å være julenisse heller! 

Det var søndag, og mor tente det andre lyset i adventsstaken. Og nå er det kanskje på tide å skrive til julenissen, sa hun. - Skriv det dere ønsker dere. Nå kunne ikke veslesøster Siv eller mellombror Morten egentlig skrive. Det kunne bare storebror Svein, for han var begynt på skolen. Men både Morten og Siv kunne tegne det de ønsket seg. Julenissen ville nok forstå det . PS: Klikk på bilde for å lese mer!

En gammeldags julaften!

Vinden pep i de gamle lønner og linder utenfor vinduene mine, sneen føk ned igjennom gaten, og himmelen var så mørk som en desemberhimmel kan være her i Kristiania. Mitt humør var like så mørkt. Det var juleaften, den første jeg ikke skulle tilbringe ved den hjemlige arne. For noen tid siden var jeg blitt offiser, og hadde tenkt å glede mine gamle foreldre ved mitt nærvær . PS: Klikk på bilde for å lese mer!

Grantreet!

Ute i skogen stod der sånt et nydelig grantre; det hadde en god plass, sol kunne det få, luft var der nok av, og rundt om vokste mange større kamerater, både gran og furu; men det lille grantre var så ilter med å vokse. Det tenkte ikke på den varme sol og den friske luft, det brød se g ikke om bondebarna som gikk og småsnakket når de var ute for å samle jordbær eller bringebær. Titt kom de med en hel krukke full eller hadde jordbær trukket på strå, så satte de seg ved det lille tre og sa: «Nei, hvor nydelig det lille treet er!» Det ville treet slett ikke høre . PS: Klikk på bilde for å lese mer!