❤️ Under bildene får du litt om hva juleevangeliet betyr og hvem Jesus er og var! ❤️

Forord!

Evangeliet betyr «det gode budskap». I kristen tro handler dette budskapet først og fremst om hvem Jesus er, og hva Gud har gjort gjennom ham for hele verden. Evangeliet er ikke bare et sett med regler eller en livsfilosofi, men en fortelling om Guds kjærlighet, håp og forsoning. Det peker på at Gud ikke har forlatt verden, men trer inn i historien for å gjenopprette det som er ødelagt. Ifølge Det nye testamentet er evangeliet knyttet til Jesu liv, død og oppstandelse. Jesus forkynte Guds rike – et rike preget av rettferdighet, barmhjertighet og sannhet. Han møtte mennesker med nåde, helbredet syke og inkluderte dem som var satt utenfor. På korset bærer han menneskers synd og skyld, og i oppstandelsen viser Gud at livet og kjærligheten er sterkere enn døden. 

Evangeliet sier at dette ikke bare gjelder noen få, men er et tilbud til alle mennesker. Evangeliet har også en personlig side. Det inviterer hvert enkelt menneske til å ta imot Guds nåde, vende seg bort fra det som ødelegger, og leve i et nytt forhold til Gud. Tro handler ikke bare om å akseptere noen læresetninger, men om å stole på Gud og la seg forme av Jesu ord og eksempel. Mange opplever at evangeliet gir en dypere mening med livet, en trygghet midt i usikkerhet og en kilde til tilgivelse når en feiler. Samtidig har evangeliet en tydelig sosial og etisk dimensjon. Den som tar imot Guds kjærlighet, kalles også til å dele den videre. Det betyr å kjempe for rettferdighet, vise omsorg for svake og bidra til forsoning der det er konflikt. Kirker og kristne fellesskap har gjennom historien både feilet og lykkes i dette, men idealet i evangeliet er klart: å elske Gud og sin neste. Slik blir evangeliet ikke bare et budskap vi hører, men en livsvei som får konsekvenser for hvordan vi møter andre mennesker.

Julens budskap!

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskr ivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn.

Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem i herberget.

Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, det som Herren har kunngjort oss.»

De skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.

(Lukas 2: 1-20!)